Kunnskapsbrev

Bli oppdatert på kunnskap om avl, genetikk, helse, stamfisk- og rogn- produksjon

Abonner på vårt kunnskapsbrev
som vi sender ut 1-2 ganger i
året.

Norske forskere har påvist genet som styrer en vesentlig del av fiskens mottakelighet for virussykdommen infeksiøs pankreasnekrose (IPN). Dette representerer et gjennombrudd i molekylærgenetisk forskning og vil gi en betydelig gevinst for oppdrettsnæringen som følge av mindre tap og bedret fiskevelferd. Aqua Gen har allerede implementert forskningsresultatene i sitt praktiske avlsarbeid, og har planer om å utvide forskningen til også å inkludere andre viktige virussykdommer, som pankreas disease (PD).

Over tid er IPN den infeksjonssykdommen som har medført mest tap for den norske oppdrettsnæringen. Aqua Gen startet avlsarbeidet for å øke motstandsevnen mot denne sykdommen i 1997. Metoder som er blitt benyttet så lang i dette arbeidet er basert på smittetester og tradisjonell kvantitativ genetikk. Selv om det kan dokumenteres betydelig effekt ved denne tilnærmingen, er testmetodene som benyttes meget kostbare, og kan heller ikke brukes til å teste direkte på avlskandidatene.

I 2005 startet Aqua Gen et treårig brukerstyrt innovasjonsprosjekt med støtte fra Norges forskningsråd og Skattefunn-ordningen for å identifisere gener som er ansvarlig for laksens evne til å motstå virussykdommen IPN. Prosjektleder er Thomas Moen, AKVAFORSK, og forskningen foregår hovedsakelig i CIGENE-miljøet ved UMB.

Områder på laksens kromosomer som har betydning for variasjoner i egenskaper som inngår i avlsarbeidet kalles QTL (Quantitative Trait Loci). Svært kort fortalt har prosjektet identifisert QTLer som gjør det mulig å identifisere IPN-resistens direkte på fisken vha. DNA-analyser. Resultatene fra DNA-analysene kan brukes i seleksjon alene, eller sammen med resultater fra smittetester for å øke nøyaktigheten i seleksjonen ytterligere. I prosjektet er det påvist en QTL som forklarer omtrent 70 prosent av den genetiske variasjonen. Designet i forsøket er så sterkt at resultatet har en svært stor statistisk sikkerhet.

Funnet av den dominerende QTLen samt at Aqua Gens avlspopulasjon viser stor variasjon (heterozygositet), gjør at det er grunn til å forvente at den nye teknologien vil gi betydelig løft i arbeidet med å forbedre sykdomsmotstand og robusthet hos oppdrettslaks. Tidligere har det vært mulig å selektere tilfeldige fisk på grunnlag av gjennomsnittsprestasjon for familier, men nå er det også mulig å selektere de beste avlskandidatene innen familie ved hjelp av direkte DNA analyser.

Første trinn i implementeringen av forskningsresultatene ble gjort høsten 2007, da det ble selektert stamfisk til Aqua Gen sin robustlinje blant annet ved hjelp av den nye IPN-markøren. Det er denne selekterte fisken som skal produsere rogn for oppdrettsnæringen kommende generasjon.

En uavhengig validering av dette funnet er gjort av en annen forskergruppe i Skottland, som har påvist samme QTL i avlsmaterialet til Landcatch Natural Selection Ltd. Dette prosjektet startet et års tid før det norske, og resultatene er nylig publisert i et vitenskapelig tidsskrift. At samme QTL er funnet av to uavhengige forskergrupper på to ulike avlsmaterialer er i seg selv en sterk validering av funnene. Aqua Gen og AKVAFORSK har i tillegg tatt forskningen et godt steg videre ved å bestemme posisjonen til QTLen med langt større sikkerhet, samt å påvise at QTLen har den samme effekten på yngel- som på postsmoltstadiet. Funnene gir håp om at tilsvarende fremgangsmåte kan avdekke andre QTLer som kan bidra til å bekjempe andre viktige sykdommer hos oppdrettsfisk.