Kunnskapsbrev

Bli oppdatert på kunnskap om avl, genetikk, helse, stamfisk- og rogn- produksjon

Abonner på vårt kunnskapsbrev
som vi sender ut 1-2 ganger i
året.

 

I disse dager avsluttes et brukerstyrt forskningsprosjekt som har vært et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Aqua Gen. Prosjektet har følgende tittel: Atlantic salmon genes influencing resistance to salmon lice (Lepeophtheirus salmonis). Hovedkonklusjonen er at det er vanskeligere å avle for luseresistens enn for resistens mot bakterie- og virusinfeksjoner.

Ved å telle lus på en populasjon av helsøskenfamilier er det en viss variasjon i gjennomsnittlig antall lus mellom familier, men en relativt liten del av denne variasjonen (ca.10%) skyldes genetikken. Dette betyr at det er mulig å øke resistens av oppdrettlaksen mot lakselus gjennom avl, men forventet respons til et slikt avlstiltak er lavt til moderat.

I prosjektet ble det også kjørt eksperimenter for å finne ut om det er de samme individene i en bestemt familie som har de høyeste og laveste lusetall ved gjentatte smitteforsøk. Forsøket ble kjørt i både kar på land og i merder i sjøen. Ut fra disse forsøkene viste det seg at det ikke er mulig på basis av antall lus ved den første infeksjonen å predikere et individs relative luspåslag når smitteforsøket gjentas. I praksis betyr dette at det er vanskelig å identifisere ”resistent” individuelle laks innenfor en familie, og den komponenten av seleksjonen blir da upålitelig.

Ut fra en kost-/nyttebetraktning er vår foreløpige konklusjon at det ikke er riktig å inkludere luseresistens i avlsmålet. Dette er nærmere belyst i Havforskningsnytt nr. 8 – 2005, se  http://www.imr.no/__data/page/5338/Nr.8_Lakselus_-_kan_vi_avle_fram_en_resistent_laks.pdf.   Prosjektet har mottatt ekstern finansiering fra Norges forskningsråd.