Kunnskapsbrev

Bli oppdatert på kunnskap om avl, genetikk, helse, stamfisk- og rogn- produksjon

Abonner på vårt kunnskapsbrev som vi sender ut 2-4 ganger i
året.

 

En nyutviklet maskin vil bruke én time på å gjøre den jobben som et menneske nå bruker 30 timer på å få gjort. Kvaliteten i det maskinelle arbeidet er vesentlig bedre enn i det manuelle, og operatørene vil bli spart for belastende arbeidsprosesser. Dette er resultatet av ny teknologi som Aqua Gen nå tar i bruk for kvalitetssortering av befruktet rogn fra laks og ørret.

Den nye teknologien representerer en banebrytende nyhet innenfor havbruksnæringen. Den bidrar til bedre kvalitet, økt effektivitet og den vil erstatte hardt manuelt arbeid som har utsatt operatørene for slitasjeskader. I tillegg bidrar teknologien også til økt dyrevelferd ved at rogn av usikker kvalitet ikke blir benyttet i produksjon av laks og ørret, sier Odd Magne Rødseth som er administrerende direktør i avlsselskapet Aqua Gen.

 

130.000 ”laksefostre” per time

Den nye maskinen har foreløpig en kapasitet på 130 000 rognkorn per time, mens den manuelle metoden som har vært benyttet til nå ligger på 4 000 – 5 000 rognkorn per timeverk.   Nyvinningen er blitt til i et samarbeid mellom Aqua Gen, SINTEF Fiskeri og Havbruk og automatiseringsbedriften Maskon. Maskinen er basert på såkalt maskinsynteknologi, og den omfatter datateknikk, optikk, mekanikk og industriell automasjon. Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd har bidratt med finansiell støtte som har muliggjort utviklingen av den nye teknologien.

 

Teknologien er tidligere blitt benyttet ved inspeksjon av identiske og maskinelt fremstilte produkter. Utfordringen har vært å overføre denne teknologien til inspeksjon og sortering av biologisk levende produkter. Her er det store naturlige variasjoner og behov for skånsom inspeksjon, og det setter langt større krav til maskinsystemet enn det som gjelder for maskinelt fremstilte produkter.

 

Reduserer risiko for sykdom

Den nye metoden vil gi bedre kvalitet i form av en mer nøyaktig sortering av ”laksefosterne” og en bedre rapportering av antall og størrelse på rognen. I tillegg vil teknologien som nå tas i bruk også føre til bedre dyrevelferd ved at rogn av usikker kvalitet ikke vil bli benyttet i produksjon av laks. Det betyr at innslaget av yngel med nedsatt helsetilstand vil bli redusert, og det vil igjen gi mindre risiko for introduksjon av sykdom i oppdrettsanlegg.