Kraften i genetikken avgjørende for 2050-ambisjonene

AquaGens avlsprogram for laks startet med innsamling av rogn og melke fra vill kjønnsmoden stamfisk i elver langs hele norskekysten i 1971. Siden da har vi forvaltet og foredlet denne eksepsjonelle og delikate fiskens genetiske materiale gjennom forskningsdrevet og balansert avl gjennom i alt 13 generasjoner med laks – som er den som konsumeres på verdensbasis i dag. Sammenlignet med landbruket er vi ei ung næring. Men godt avl, eller genetisk fremgang, har på kort tid tilpasset laksen til å bli vårt viktigste husdyr til havs, for lokal og global matauk.

Den viktige kystnæringen: Stamfisk i produksjon ved sjøfasilitetene våre på Tingvoll

Avlsprogrammet til AquaGen er selve fundamentet i norsk lakseoppdrett. Med avl vekter vi hele tiden egenskaper hos laksen mot hverandre for å sikre at genetisk framgang på enkeltområder ikke går på bekostning av andre viktige egenskaper som også må ivaretas. For hver generasjon laks velger vi ut den aller sterkeste stamfisken, eller startfeltets Karsten Warholm som vi kaller den, til å bli opphavet til neste generasjon laks. For hver generasjon produseres og leveres lakseeggene med et stadig sterkere genetisk grunnlag for å tilrettelegge for en vellykket og lønnsom produksjon av norsk laks.

Sterk rogn er fundamentet for et ansvarlig og lønnsomt havbruk

Økt tilvekst hos laksen kan bidra til dobling av produksjonen

Fundamentet i genetisk seleksjon og avl er hele tiden forbedring av laksens prestasjoner, helse og velferd gjennom hele livssyklusen. Den genetiske fremgangen måles i hovedegenskapene tilvekst, helse og kvalitet. Resultatet ser oppdretterne gjennom en robust og frisk laks som yter ved å vise rask vekst, god overlevelse og sykdomsresistens.

I forskningsprosjektet “Kraften i genetikken» dokumenterte vi gevinsten med økt tilveksthastighet gjennom genetisk seleksjon, altså hva vi oppnår med å avle for en rasktvoksende laks. Primært sammenliknet vi prestasjonene til laks fra tidlige generasjoner opp mot dagens generasjoner. Generasjonsforsøket viste stor forskjell i tilveksthastighet fra generasjon til generasjon. Den gjennomsnittlige økningen mellom hver generasjon overførte vi til en produksjonsmodell for å simulere hvordan genetisk seleksjon vil påvirke produksjonsvolumet og andre faktorer positivt frem mot 2050. Helt uten behov for flere lokaliteter eller endring i produksjonsform. I produksjonsmodellen ble gjennomsnittlig produksjon i den norske oppdrettsnæringen i årene 2016-2019 brukt som rammeverk for estimatene.

Bergen: Denne uka presenterte seniorforsker og produktsjef Ingun Næve resultatene i den viktige publikasjonen ”Kraften i genetikken” på HAVBRUK22 arrangert av FHF.

Produksjonsmodellen viste at økt tilveksthastighet som følge av balansert avl dobler produksjonen i Norge, fra 1,4 millioner tonn til mellom 1,8 og 2,8 millioner tonn rundvekt i 2050. Kort sagt; når laksen tar seg raskt gjennom livssyklusen frem mot matfiskstørrelse reduseres den totale produksjonstiden, og oppdretterne kan raskere starte på neste produksjon.

Det ligger også flere gevinster enn selve produksjonshastigheten i økt tilvekst. Overlevelse er den viktigste. I løpet av tiden sin i sjøvann er laksen utsatt for smitte fra sykdommer og parasitter. Dess lengre fisken står i sjøen, dess større sannsynlighet for sykdom og død. Med raskere tilvekst gjennom fortsatt balansert avl vil produksjonstiden i sjø ifølge produksjonsmodellen kunne reduseres fra 15 måneder i 2016-2019 til mellom 12 og 8 måneder i 2050. Kort tid i sjø gir altså lav smitterisiko og resultatene viser at bare gjennom genetikken kan dødeligheten reduseres med 20-44 % sammenliknet med 2016-2019-nivå. Kort produksjonstid fører i tillegg til at tiden mellom brakklegginger ved oppdrettsanleggene kortes ned. Altså øker brakkleggingsfrekvensen, som i seg selv bidrar til å holde smittetrykket nede.

Vi leverer hvert år millioner av rognkorn til havbruksnæringen nasjonalt og globalt

Vi leverer i dag rogn med kraftfull genetikk gjennom hele året. Kontinuerlig tilgang på egg gir settefiskprodusentene stor fleksibilitet i valg av innleggingstidspunkt. God tilvekst slår også positivt ut for laksens helse og velferd i ferskvannsfasen. Med rask vekst utsettes den for mindre håndtering og når i fred og ro riktig utsettsvekt for neste fase i sjøen.

Sammen med nye og mer moderne produksjonsmetoder er miljøet laksen vokser opp i formidabelt endret de siste to tiårene. Sammenlagt slår dette svært godt ut på fiskens helse, velferd og overlevelse. Gjennom teknologi og god drift ute i havbruket settes også premissene for å ta ut det fulle potensialet i det genetiske startmaterialet vi har avlet frem i lakseegget. Med kraften som ligger i det genetiske grunnlaget når vi målene om en større og mer bærekraftig lakseproduksjon i 2050.

Kilde:

Les mer om funnene og tallene bak i den vitenskapelige artikkelen «The power of genetics» på ScienceDirect.com, publisert av seniorforsker Ingun Næve og medforfatterne Sven Arild Korsvoll, Nina Santi, Matias Medina og Arnfinn Aunsmo.

Artikkelen er trykket i Aquaculture Journal 2022.